Eksempler på temaer i terapi
|
Uro og engstelse
Mange sliter med uro i ulike varianter. Flere klienter har kjent seg så lammet av uro og engstelse at de ikke klarer å være i jobb, eller fungere sosialt. Gjennom tålmodig arbeid opplever de fleste å få et mer anerkjennende og bevisst forhold til seg selv og disse sterke følelsene. Hva er det de vonde følelsene handler om? Har de en stemme, en innsikt vi kan forholde oss til, og ikke unngå, slik vi helst vil? Er de et ekko fra vonde opplevelser vi ikke har villet eller klart å møte i oss selv? Hva om jeg lytter mer til meg selv og alt jeg unngår og lærer mer om hvem jeg er og hva jeg trenger nå?
Vi jobber inn til de vonde følelsene og ut til noe mer behagelig gjennom regulering, uten å bli stående fast i det smertefulle, men heller ikke avvise smerten - litt og litt om gangen. Jeg vil aldri love noen å bli kvitt slike følelser, men jeg erfarer at økt bevissthet og kunnskap kan bidra til økt anerkjennelse av oss selv som hele mennesker med all "bagasjen" vi har samlet i oss gjennom livet. Vi inkluderer det som er, ikke ekskluderer eller blir kvitt noe. Slik kan uro og smerte integreres og dele plass med økt anerkjennelse og selvstøtte. «Kraften ligger hos meg, ikke hos engstelsen.» Sykemeldt - tilbake i jobb
Å være sykemeldt er for mange tabubelagt. Det kjennes nedverdigende, selv om det kan være nødvendig. Mange mister troen på at de kan noe, og det blir vanskelig å tenke at man skal kunne fungere i jobb igjen. At kroppen eller sinnet har sagt stopp en stund, kan også være en kilde til å bedre kjenne etter hva man egentlig vil bruke sine ressurser til og kanskje jobbe med. Flere oppdager at de har et yrke som ikke kjennes meningsfullt eller at de jobber et sted hvor de mistrives. Hos meg kan vi utforske hvilke rammer du vil jobbe under, hvordan du vil jobbe og hva du vil jobbe med.
Kanskje er jobben du har helt perfekt, men du finner ut at det er noe hos deg selv du kan endre på slik at du har det bedre der? Kanskje finner du frem til egenskaper som det går an å skape et levebrød av? |
Tungsinn
De fleste av oss kan kjenne seg igjen i det å være tung til sinns, melankolsk eller «deppa». Oftest går dette over. For enkelte er imidlertid dette en tilstand som nærmest blir en del av tilværelsen. Livsanskuelsen blir preget av at det meste er negativt og vanskelig. Livet er nesten ikke verd å leve. Dette kan handle om måter vi stenger oss ute fra resten av verden på og inne i oss selv. Det kan kjennes tryggere.
Her er det heller ikke snakk om enkle eller raske løsninger på problemet. Gjennom langsiktig arbeid kan bevisstheten økes rundt hva som ligger til grunn for at du stenger deg selv inne, og hvordan du gjør det. Da kan du lettere se at du har et valg; «Kan jeg gjøre noe med det? Og i så fall: Vil jeg gjøre noe med det?» Grenser og egne behov
Det å sette grenser for seg selv og andre er utfordrende for mange av oss. Noen kjenner ikke at grenser blir overskredet, andre kjenner det, men tør ikke si fra av redsel for å såre og bli avvist. Økt bevissthet på egne og andres grenser, gir som regel en økt anerkjennelse av seg selv og derigjennom erkjennelse av egne behov. Ofte kommer klienter til meg og oppdager at de ikke har kontakt med egne behov. Mange tenker at det å ha behov er å være egoistisk. Gjennom samtaler og øvelser kan kontakten med grenser og behov økes. Jeg erfarer at gjennom å erfare og anerkjenne mine grenser og behov, kan jeg lettere anerkjenne andres.
|
Noen å dele med
Mange har opplevd å ikke bli tatt på alvor, eller sett for den de egentlig er. Ubetinget kjærlighet er i slike tilfeller ofte et ukjent begrep. Mange vokser opp med forventninger til hvem og hva de skal være, som de ikke kan oppfylle. Slik skapes følelsen av å ha et tomrom inni seg. «Hvem er jeg når jeg ikke kan oppfylle andres ønsker om hvem jeg skal være? Den jeg er er feil, det jeg gjør er feil.» Noen har gode strategier for å skjule denne tomheten, og kan fremstå som relativt vellykkede utad. Jeg erfarer at det viktigste jeg gjør sammen med de som har en slik bakgrunn, er å være der som medmenneske og møte dem der de er. Ikke der de eller andre vil de skal være, bare der de er. På denne måten kan en trygg og respektfull relasjon bygges opp. Kanskje er det første gang en klient kjenner seg sett og hørt for den de er. Nærvær - være nær. For mange er det vanskelig å ha tillit nok til å tørre og åpne seg for noen og dele tanker og følelser. Jeg vet det kan ta tid å bygge opp slik tillit, noen bruker flere år, men det å ha noen å snakke med, ha et sted hvor de kan høre seg selv si høyt det de bærer på, kjenne etter i kroppen hva som skjer når vi er innom vanskelige temaer, er god terapi i seg selv.
Min intensjon er at nærværet og støtten som oppleves i relasjonen til meg som terapeut, blir en del av klientens nye tilnærming til seg selv. |